Heddal stavkirke ser ikke bare ut som et bygg fra et eventyr. Den er eventyr.

 Det var en gang en liten bygd som het Heddal. Her inne bodde det fem storbønder. Da kristendommen også kom til bygdene i innlandet, bestemte de fem storbøndene seg for at også de trengte en kirke de kunne være stolte av.

Sagnet om Heddal stavkirke

En av storbøndene, han de kalte Raud Rygi på grunn av det røde håret og skjegget, fikk oppdraget med å bygge kirken. Han hadde aldri bygget en kirke før og gikk og grunnet og tenkte på hvordan han i alle dager skulle få dette til. Med ett kom en fremmed kar bort til ham og tilbød seg å hjelpe ham med å bygge kirken. Det var bare én betingelse. Raud Rygi måtte enten hente månen og sola ned fra himmelen eller gjette den fremmede mannens navn. Hvis ikke han klarte én av de to, skulle mannen få lov til å skjære hjertet ut av brystet på den rødhårede storbonden.

Rygi tenkte at han hadde god tid til å gjette den merkelige mannens navn, men den første dagen var alt materialet til kirken på plass på byggeplassen. Den andre dagen var reisverket ferdig hele veien opp til spiret. Rygi ble stresset og tenkte at han nå helt sikkert måtte bøte med livet. Plutselig hørte han en mor som sang for barnet sitt inne i ei lita stue. Det var ei vuggevise som lød slik:

"Byssan, byssan båne.
I morgo kjem Finn, far din
Med sol og måne
ell krestenmannshjarte
te moro og leikur fe’ båne."

Da falt plutselig bitene på plass for Raud Rygi og da han den tredje dagen skulle inspisere den ferdige kirken, gikk han bort til en stolpe og sa: Denne stolpen er skakk, Finn far.

Trollet ble så sur over at storbonden hadde klart å gjette navnet hans og at han ikke fikk med seg et kristenmannshjerte hjem til fjellet. Han stormet ut av kirken og oppover i fjellene. Der fant han tre store steiner som han kastet etter kirken. Den ene traff ved Stivi, den andre i Rygireina og den tredje rett utenfor porten på kirkegården. Heldigvis traff han ikke kirken og storbøndene kunne begynne å ta i bruk den trollbygde kirken sin.

Skatten fra Heddal

I dag står Heddal stavkirke igjen som den største av de 28 bevarte stavkirkene i landet. Når man ser rundt seg, er det vanskelig å forstå hvorfor en slik mektig katedral i tre skulle ha blitt bygd akkurat her, men Heddal stavkirke ble bygget under rike velmaktsår for Norge.

Håkon Håkonsen var konge (1217 – 1263) over det norske riket og Heddal hadde rikt med tømmer, gode jordbruksområder og var et samfunn i vekst. Heddal var et sted så godt som noen å reise et virkelig mesterverk, et statussymbol.

Knappe 5 km fra Notodden ligger kirken som i dag tar imot over 20.000 turister hvert år og Heddal stavkirke brukes ennå som sognekirke. Her kan du risikere å støte på brudepar som nettopp har lovet hverandre evig troskap og som nå tar plass i en hest og kjerre utenfor ett av Norges vakreste kirkebygg. Om ikke bruden går i bryllupsbunad, er det i alle fall flere gjester som er kledd opp i fargerike nasjonaldrakter.

Til og med Adolph Tideman, mannen bak nasjonalromantiske bilder som Haugianerne eller Brudeferd i Hardanger, ble fascinert av den vakre Heddal stavkirke. Han malte flere motiver fra folkelivet inne i kirken. Ett av de mest kjente er Katekisasjon fra 1847. Maleriet forteller hvordan livet artet seg i en landsens kirke og du kan se at interiøret fortsatt er likt som den gang. 

Heddal stavkirke er den største stavkirken i Norge. Kirken ligger langs E-134 vest for Notodden, på vegen mot Seljord-Haugesund.


Heddalsvegen 412, 3676 Notodden, Norge